lars-georg-backer-1
15-03-2023

Næringen sitter med nøkkelen til å redusere dødeligheten

Oppdrettsnæringen har fortsatt har store utfordringer når det kommer til dødelighet og fiskevelferd. Slik har det vært lenge. Det bør bekymre oss alle at vi ikke har klart å løse denne store utfordringen.

Både Fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet og årets risikorapport for norsk fiskeoppdrett fra Havforskningsinstituttet slår fast at problemene fortsatt er veldig store.

Totalt døde 58 millioner oppdrettslaks etter at den var satt ut i sjøen i 2022. Det er 58 millioner for mange, og langt fra akseptabelt. Skal politikere og befolkning ha tiltro til at næringen tar dette på aller største alvor, er det på høy tid å innføre en null-visjon. At all laks skal overleve er ambisiøst, men også nødvendig for å sikre legitimitet og bærekraft i en av våre aller viktigste næringer.

En levende fisk har ikke nødvendigvis god velferd

I tillegg til den høye dødeligheten, bør det også bekymre næringen at vi mangler kunnskap om hva som faktisk er god og akseptabel fiskevelferd. Rapporten fra Havforskningsinstituttet slår fast at «dødelighet er en grov velferdsindikator, men det er rimelig å anta at fisk som dør, har opplevd dårlig velferd før de døde, og at høy dødelighet er et tegn på dårlig velferd».

I FLS mener vi at dødelighet ikke kan regnes som en velferdsindikator i det hele tatt, fordi en fisk kan ha et svært dårlig liv selv om den er i live. Men, som rapporten også viser – det er den eneste velferdsindikatoren vi har.

Bidrar til svært høy produksjonspris
Ifølge Veterinærinstituttets rapport, er nå kostnadene knyttet til sykdom og behandlinger på høyde med fôrkostnadene. Det betyr at i tillegg til de etiske grunnene, er det både økonomiske og omdømmemessige grunner til å ta et krafttak for å redusere dødeligheten. Da er det alltid lurt å begynne med de “lavthengende fruktene”. Veterinærinstituttets rapport viser at mekaniske skader relatert til avlusing er den største årsaken både til dødelighet og redusert velferd. Her vet vi at det er store forskjeller mellom de forskjellige metodene og oppfordrer derfor både oppdrettsnæringa, leverandørene og kompetansemiljøene, til å dele både erfaringer og kunnskap.

Stort behov for mer kunnskap
Vi tror havbruksnæringen vil spille en enda viktigere rolle både nasjonalt og internasjonalt innen matforsyning i årene som kommer. Næringen har fantastisk potensial og gode forutsetninger for å lykkes. Men problemene med fiskevelferd forsvinner ikke av seg selv. De må løses, og det er næringen selv som sitter med nøkkelen.

I FLS mener vi fiskevelferd, eller mangel på dette, er næringens største utfordring. Dersom vi ikke lykkes med å sikre fisken bedre velferd mens den lever, vil næringen gradvis miste legitimitet og aksept i samfunnet. Det kan bli den største trusselen for næringens vekstambisjoner.

Vi tror det er mulig å drive oppdrett på en god og ansvarlig måte, og at utvikling av ny teknologi kan bidra til å løse mange av utfordringene vi ser i dag. Men teknologi er ikke løsningen alene. Vi må vite mer om hva som faktisk gir dårlig velferd. Og det haster.

Kunnskapsbaserte myndighetskrav må på plass
Det første som må på plass, er en definisjon av hva som faktisk er god fiskevelferd. De færreste vil gå med på at et husdyr har god dyrevelferd bare det er levende, dersom det lever med skader og store smerter. Det samme må gjelde for fisken. Å kun måle død fisk, er i aller høyeste grad upresist, og tar oss ikke nærmere målet om god fiskevelferd. Vi må derfor gå fra å snakke om dødelighet til å snakke om hvordan fisken faktisk har det.

Når det er på plass, må det innføres felles standarder og dokumentasjonskrav. Det vil være skjerpende i seg selv, men også bidra til økt kunnskap om hvordan norsk oppdrettsfisk faktisk har det. Dataene fra næringen som helhet må deretter gjøres offentlig tilgjengelige. Det vil bidra til større åpenhet om hvordan næringen faktisk gjør det. Næringens aktører må bli mye flinkere til å dele gode erfaringer med hverandre, slik vi så i oppdrettsnæringens spede begynnelse.

Felles standarder og myndighetskrav vil bidra til at næringen tar i bruk best tilgjengelige teknologi. Teknologi som er skånsom for fisken, blant annet under avlusing finnes allerede, og den teknologiske utviklingen går raskt. Men dersom insentivene til å ta i bruk den nye teknologien ikke er til stede, vil utviklingen gå for sakte.

Det er også avgjørende at Mattilsynet får tilstrekkelig med ressurser til å prioritere kontroll av fiskevelferden ved norske oppdrettsanlegg.

Næringens omdømme og videre vekst er truet
De siste årene har vi sett at forbrukerne er blitt langt mer opptatt av å få vite mer om hvor maten de spiser kommer fra, og hvordan dyrene har hatt det. Det er positivt, fordi det skjerper oss. I FLS mener vi næringen har alt å vinne på å ta tak i de enorme utfordringene knyttet til dødelighet. For å lykkes, må vi øke innsatsen, kunnskapen og ambisjonene gjennom å innføre en null-visjon: Null død laks, null skader, null tapt tilvekst – og null lus.

Andre artikler
1695385976871
09. jun 2021
Laksen trenger en nullvisjon
Laksen trenger en nullvisjon
isak
09. jun 2021
FLS er i vekst og har ansatt ingeniøren Isak Leivsson
FLS er i vekst og har ansatt ingeniøren Isak Leivsson
1695385976871
09. jun 2021
Viste frem ny avlusingsenhet
Viste frem ny avlusingsenhet